News from elsewhere

2017-04-04
osnews.com

Everything is broken

Once upon a time, a friend of mine accidentally took over thousands of computers. He had found a vul...
2017-04-03
expo.se

"Häng dom jävlarna"

Hat, hot om våld och rena mordfantasier riktat mot folkvalda politiker. Expo har i senaste nummer av...
Generated using Rss2Html version 0.1.3.

    Fra Personvern Til Samtykke

    Å snakke om personvern i internettalderen er ikke alltid like enkelt. For det første er det i det heletatt veldig lite av det, og for det andre er det vanskelig å definere. Hva er informasjon som bør vernes? Hvem skal avgjøre hva som er personsensitiv informasjon, og hva som ikke er det? Det én synes er ubehagelig å dele kan være helt greit for nestemann.

    Jeg synes dette foredraget av den danske feministen og aktivisten Emma Holten, setter ting i et perspektiv som kanskje er lettere for mange å forstå. Istedet for å snakke om personvern snakker hun om samtykke.

    Vanskelig med nettnøytralitet

    Net-Neutrality-2015022652.svg

    I en artikkel på dinside kan vi lese om nye mobilabonnementer som inkluderer fri strømming av musikk uten at det bruker av din øvrige datatrafikk. Ved første øyekast høres jo det ut som et hyggelig tilbud, men noe er likevel ikke greit her.

    Ikke for alle

    Mer spesifikt er det Spotify, Tidal, Apple Music og Google Music som støttes ved lansering […​]

    — DinSide

    Kort fortalt bryter dette prinsippet om nettnøtralitet – eller med andre ord: at internett er likt for alle. Det er prinsippet om nettnøytralitet som gjør at vi kan gå til hvilken webside vi vil, lese hvilken avis vi vil, se hvilke videoer vi vil, eller lytte til hvilken musikk vi vil uavhengig av hvem som leverer tjenesten eller websiden vi vil se på. Kort fortalt betyr nettnøytralitet at internettleverandøren din ikke får lov å diskriminere trafikk fra eller til noen tjenesteytere i forhold til andre. Når enkelte tjenester får prioritet slik som i abonnementene som er omtalt over så gjør de nettopp det, tilgangen til internett er ikke lengre fri.

    Dersom jeg ønsker å høre på musikk fra en annen leverandør enn de som omfattes av tjenesten så vil det koste meg ekstra ved at det bruker av datakapasiteten min. Eller sett fra en annen side, dersom jeg vil starte en strømmetjeneste selv, så vil den være mindre attraktiv for potensielle brukere fordi den koster dem mer å bruke enn de etablerte.

    Uten nettnøytralitet risikerer vi at kommersielle interesser tar fullstendig kontroll over internett. Spotify, YouTube og Netflix spiller knirkefritt hos enhver internettabonnent, og atpåtil er de gratis å bruke. Nye, uavhengige eller alternative tjenester får derimot lavere prioritet og oppleves som dårligere og dyrere. Dette er konkurransevridning og en situasjon vi slett ikke vil ha på internett.

    Les mer om nettnøytralitet på NKOM sine sider, hos wikipedia eller faktisk hos DinSide.

    Aftenpostens Knefall

    aftenposten-fb-c36e27dadeb9528b4c0d672198cd7b8db042db10b3acdceef5ba8112ac844808.jpg

    I uken som gikk var vi vitne til en heller flau opptreden av Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen. Andre har beskrevet det som at Aftenposten-redaktøren står med lua i hånden, og jeg synes beskrivelsen er treffende. For mens Hansen kritiserer Facebooks dømmekraft overfor hva de bør tillate publisert på sitt nettsted, så er det hele med en bedende og underdannig tone. Aftenposten er avhengige av Facebook kan vi lese blant all smiger om grenseløs makt og nettstedets øvrige fortreffelighet.

    Aftenpostens sjefredaktør hevder seg senurert, og foreslår en ordning hvor han (og andre redaktører) skal få spesialprivilegier til å publisere hva de vil uten at dette skal gjelde "andre brukere av Facebook." Et forslag som er så dumt at det knapt behøver kommenteres.

    Det jeg derimot skal kommentere, er den manglende viljen til å ta et réelt oppgjør med facebook. Kritikken fra Sjefredaktør Hansen er ikke tatt ut av løse luften, men den misforstår både hva som er et nettsted som facebook sin rolle i det hele, og hva som er det virkelige problemet.

    Noen sår må aldri gro

    I dag er det nøyaktig fem år siden terroranslaget mot regjeringskvartalet og Arbeiderpartiets sommerleir på Utøya. Det var også en fredag.

    Fem år etter massakren er det likevel lite som tyder på at vi har lært noe som helst av hendelsen. Hatet mot innvandrere og i særdeleshet mot muslimer føles sterkere enn noen gang. Breiviks inspirasjonskilder slipper i langt større grad til i media, og forestillingen om muslimer og innvandrere får formes av motstanderne og haterne.

    Sårene var dype i dagene etter terroranslaget for fem år siden. Vi skylder oss selv og de som vi mistet at vi ikke glemmer, og at vi ikke lar sårene gro før hatet og rasmismen er rykket opp med roten og marginalisert.

    Noen sår vil aldri gro.

    Noen sår må aldri gro…​

    PayPal som et demokratisk problem

    Monopolinstitusjoner er alltid problematiske. Det gjelder uavhengig av om det er et statlig regulert monopol, eller et de-facto monopol som har oppstått innenfor rammene av kapitalismen.

    PayPal er et slikt monopol når det gjelder betalingsløsninger på internett. Det finnes sagtens alternativer, men de er små, dyre, utilgjengelige eller gjerne alle tre på en gang. For alle praktiske formål er PayPal såpass dominerende på sitt felt at jeg føler det er riktig å betegne det som et monopol.

    Huset (The house)

    huset-poster-62d46b9e7dda98a3135ce890e86b04a0c04fef18f1939fd8f0fb79ee94f121de.jpg

    Norwegian horror films are getting some attention, and there’s no reason Huset should not get it’s share too. A brand new horror film from Reinert Kiil, which at least I know best from the low budget slashers Hora (Whore) and Inside the Whore. Even though low budget, they were enjoyable films and gave promise of a director that could do interesting things given more resources.

    Huset is a very well produced dark and creepy film that plays with the viewers perception of time and reality. What could have been a pretty standard haunted house movie set in a Norwegian winter landscape turns out quite different. The main plot essentially involves only three characters, and the focus is close and intense at all times. The flashback revealing the history of the house is fragmented, and only give a glimpse of the terror that once played out there. The viewer is left to fill in the blanks, something which intensifies the experience.

    I really liked this one. The attention to detail, the chemistry between the characters, the intensity of the shots and the way it reveals the story in glimpses without ever showing too much.

    Highly recommended!

    Dagbladet sponser Facebook

    Dagbladet kan fortelle at de vil være først i Norge med å publisere artikler direkte på en lukket og kommersiell plattform. Dette kommer i kjølvannet av at de vil legge ned kommentarfeltene sine siden mye av diskusjonen likevel foregår i andre fora enn deres egne kommentarfelt. Det siste synes jeg nok gir mening, og selv om det nok er noen som vil savne kommentarfeltene så tror jeg ikke dette vil hindre videre konstruktiv debatt i mer (eller mindre) egnede fora på nettet.

    Det første punktet bekymrer meg imidlertid litt mer.